Til minne - Hunder som dessverre har forlatt oss.   

TERVTINAS BAYLIES   -   23.02.04 - 14.05.09

Tervtinas Baylies sovnet inn den 14 mai 09. De siste to årene bodde Baylies hos Hege Helseth. Og de utviklet en kjemi som man skal lete lenge etter. Baylies er mor til vårt A-kull, hun fikk en sønn. Alfonso av Hexeberg. En mer tålmodig mor skal du lete lenge etter. Men det er jo sånn med enebarn. I utstillingsringen fikk hun alltid gode kritikker, men de gode plasseringene var det et stykke i mellom. Mest fordi hun var sotet i ansiktet. Hun bestod karaktertesten og funksjonsanalysen og var frisk ellers. Vi valgte for et år siden å ta henne ut av avl, fordi hun bare fikk en valp første gangen og fordi hun gikk tom andre gangen. Og vi ønsket ikke å føre lav fertelitet videre. 1 måned før hun sovnet inn, fikk Baylies anfall. Flere om dagen og så kunne det gå flere dager til neste gang. Hun ble først behandlet for epelepsi. Men det var det ikke for hun reagerte ikke på behandlingen. Hun var også klar som et egg etter anfallene. Hadde det vært epelepsi så hadde hun vært utslitt. Men veterinæren har nå diagonisert henne med hjernesvulst. Vi lyser fred over hennes minne og våre tanker går også til Hege som hadde henne de to siste årene

SUNNYVALES AMIRA   -   18.06.01 - 15.07.08

Nuch Sunnyvales Amira gikk bort 1 mnd etter at hun fylte 7 år. Livet til Amira bestod av mange oppturer og noen nedturer. Som 2,5 år fikk Amira diagnosen Thyroxin feil. Vi tok en blodprøve rett før en aktuell parring. Gudskjelov at det ikke ble noe av, da vi garantert ville ført sykdommen videre.   Hun levde et fint liv på medisin. Men etterhvert så kom flere sykdommer. Ofte hadde hun våteksem. Så ble pelsen dårlig og for et år siden fikk hun nedsatt funksjon i bakbeina, pga noe vi trodde var patella. Men det var det ikke. Det var en bivirkning av å ha gått lenge på Levaxin fant dyrlegene ut. Det vil si at hun fikk væskeansamling i bakbeina. Jeg hadde lovet meg at den dagen hun viste tegn på smerter så skulle hun slippe. Men denne alfatispen viste ingen tegn. Foruten at hun klarte ikke turer opp og ned i skog og mark. Hun fikk smerter av det. Men for to dager siden så endret øynene hennes seg. Det var akkurat som hun hadde gitt opp. Og da var tiden inne.   Men vi skal også minnes den gode hunden Amira var. Hun var en pappajente til gangs. Men var glad i alle mennesker. Kunne være litt gretten, men hun var tydelig i sine signaler. Hun synes barn var slitsomt, men hun aksepterte de. Men kunne greid seg uten de. Beste hun viste var å tre hodet i mellom bena på en og lene all sin vekt mot deg. Hun har vært pappas jente hele tiden. Hun var der som trøst i min tyngste periode og hun var der som glede i hverdagen ellers. Hun ble også Norsk Utstillingschampion. Noe jeg er meget stolt av. Videre ble hun Årets Hovawart tispe i 2004. Samt Livas prisen samme år. Det gleder meg og jeg er sikker på hun er stolt også.   Jeg kan skrive opp og ned om denne fantastiske hunden. Hun ble min prototype for hva slags Hovawart jeg vil oppdrette. Selv om jeg aldri vil få min Amira tilbake. Kommer til å savne deg jenta mi. Og jeg vil alltid huske vår tid på sofaen, i senga (kun du fikk lov) og vår bragder.

AVRAFASTES DORDI   -   02.06.03 - 22.06.04

Avrafastes Dordi "Buffy" forlot oss så alt for tidlig. Stakkars lille pia til mor var dessverre født med en uhelbredig sykdom.   Hun fikk diagnosen "Levershunt" og etter obduksjon så viste det seg at operasjon ikke hadde hjulpet. Derfor fikk hun slippe de smertene dette medførte.

Dikt kan gi en trøst

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt...., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod.

Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND"

KENNEL HEXEBERG
- oppdrett av Hovawart, Leonberger og Eurasier